Å slippe kontrollen, del 1

Dette skrev jeg før helgen:

Til nå har jeg i mine BDSM-forhold egentlig ikke vært tvunget til å gi fra meg kontrollen helt. Joda, for all del, jeg har vært forsvarlig bundet og "tvunget" til både det ene og det andre, men det har vært under trygge forhold, og jeg har vært trygg på situasjonen.
Nå derimot, står jeg i en situasjon jeg ikke har noen erfaring med.
Til helgen skal jeg til The Mansion sammen med en venninne og feire Halloween. Min Master har tatt en avgjørelse om noe (en oppgave? Noe som skal skje?) jeg skal utføre mens jeg er der i helgen, og jeg aner ikke hva det er....
Da han sa han hadde avtalt det med slavinnen, trodde jeg ham først ikke. Men ut ifra forumet var det nok ikke noen tvil om at det stemte...
Først ble jeg redd og nervøs for hva da hadde kokt i hop. Tenk om det var noe ekkelt? Noe ydmykende? Noe som gjorde meg til latter? Hvis han trodde at jeg lot meg lure så lett, skulle han jammen få se...

Men på en eller annen merkelig måte ble jeg litt pirret av det også: hva var det han hadde planlagt? Er jeg så trygg på ham at jeg faktisk vil la ham ta sånne avgjørelser? Er det ikke akkurat dette jeg ønsker meg? Og etterhvert greide den delen av hjernen min som er masochistisk-submissiv å overbevise den andre, mer fornuftige delen, om at jeg måtte ta sjansen.

Det sank inn: Du har en Master som tar avgjørelser for deg, om deg, og som ikke lar det være noen som helst tvil om at han stoler på at du takler det, gjennomfører det, og attpåtil med hevet hode. Med denne bevisstheten sank roen inn over meg. Ikke på den måten at jeg slappet helt av og regnet med at alt skulle gå bra. Neida, men roen i hodet mitt, som endelig hadde greid å godta avgjørelsen hans, gjorde meg trygg. Han ville aldri gjøre noe som ville ødelegge helgen, tvert i mot. Han ville heller ikke gjøre noe som går ut over mine grenser. Så satt jeg der med en myk og varm og rolig følelse i en kropp som var spent som en stålfjær av spenning, og litt redsel, det skal jeg innrømme. For jeg aner ikke hva han har funnet på. Det var "kreativt" iflg slavinnen. Ikke spesielt beroligende...

Det er sikkert mange andre BDSM'ere som synes jeg er pinglete nå, og som er vant til å overgi seg fullstendig til sin Master. Men for meg er dette første gangen jeg virkelig har måttet strekke meg langt for å møte hans ønsker, og selv om det koster meg ganske mye, så gir det meg en tilfredstillelse å gjøre det. Det er en intens følelse av lykke og mestring, overvinnelse og spenning. Rett og slett følelsen av og tilfredsstillelsen av å på nytt oppdage hvem jeg er, hva jeg er, hvor jeg er og hva jeg vil.

For meg som har levd mange år alene, og blitt veldig vant til å kun stole på meg selv, ta ansvar for meg selv og mine nærmeste, er det faktisk ikke helt enkelt å skulle gi fra seg kontrollen. Fra ha full kontroll på det som skjer, til plutselig å legge seg ut på dypt vann og ikke vite...ja det er skummelt. Men deilig også.