Han griper tak i håret mitt, tvinger meg til å se ham inn i øynene. Han holder hodet mitt fast med den ene hånden mens han smekker til meg over kinnet med den andre. Jeg skvetter, er ikke vant til å bli slått i ansiktet. Det er en ydmykende følelse, en ny følelse, sviende, jeg vet ikke helt om jeg liker det. Men kroppen min, den forræderske kroppen min, DEN bestemmer seg for å like det.Typisk.
Åh, å bli slått i ansiktet for første gang... det søte sjokket, det fantastiske rushet...
SvarSlettJepp....frister til gjentakelse! :-)
SvarSlettVeldig bra skrevet innlegg!
SvarSlettLikte spesielt slutten
(fra: "Det er en ydmykende følelse....".)