Fokus

Det er ikke lett å ha fokus når man overveldes av lengsel og behov.
Jeg savner følelsen av en tung flogger på stumpen. Jeg savner den stramme følelsen av mansjetter rundt håndleddene. Jeg savner følelsen av å være bundet og totalt hjelpeløs.

Èn ting er å være singel og vanilje, det er forsåvidt greit - ikke vanskelig å tilfredsstille sine behov på egenhånd. En helt annen ting er det å være singel, masoschist og sub i tillegg - det er det helt umulig å gjøre noe med alene.

Når man er vaniljesingel og det er lenge siden man har hatt sex, merker man selvfølgelig det ved at det kribler unevnelige steder, kosebehov osv.
Å være SMsingel opplever jeg som litt annerledes. Det er mer en kribling i hele kroppen, kanskje mest i hodet - man ser for seg situasjoner man savner, følelser man savner, den kjærlige følelsen av slag mot en øm bakende osv nesten mer enn det å ha sex. (jeg sa "nesten" ;-)
Og vissheten om at man ikke umiddelbart kan få dekket disse behovene er rimelig frustrerende.

Jeg mener ikke å klage altså. Det var tross alt mitt valg dette her, men jeg synes det er litt interessant å registrere det jeg oppfatter som en annen måte å savne nærhet og sex på. Man lærer stadig nye ting om seg selv...