Ettersom erfaringene kommer, blir jeg mer og mer klok på min egen legning.
Det føles godt å erkjenne hvordan jeg fungerer, men jeg slutter aldri å overraskes og undres over at kroppen min så til de grader lever sitt eget liv i forhold til tenning. Jammen er vi merkelig skrudd sammen, vi mennesker.
Jeg er nok ingen smertetøs, er mer sub enn maso.
Nå ligger det jo forsåvidt mer enn smerte i begrepet masoschist, ydmykelse er jo også en stor del av greia. Så da er jeg vel kanskje sånn ca 70/30 sub/maso.
Vi skal til The Mansion i juli, og jeg begynner å glede meg. Tror det kan bli en ytterst spennende opplevelse! Da kommer jeg nok til å erfare enda mer og lære enda mer om meg selv - og andre.
Smerte er en underlig ting den ene dag kan man ikke tåle så meget men ugen efter kan man tåle en masse hårde slag med evt spanskrør, hvorfor ja det har vist lidt med hvordan man lige takler og går ind i smerten den dag, men des merer man leger med smerte des merer smerte kan man tåle, selvfølgelig forbavses man over sin krop over hvordan den reagerer,hvordan man den ene dag tændes af en ting og noget helt modsat den næste, sådan er vi vist allesammen
SvarSlett